Per Strutz foredrag på 100 års jubileet til OF:
Oslo Fekteklub 100 år
Fekteklubben ble stiftet 6. september 1906. Som i dag var fekting den gang ingen folkesport. Den gang eksisterte det tre foreninger som drev med fekting og sporten kan vel sies å ha vært dominert av offiserer. Senere, etter 10 år, finner vi representanter fra Christianias borgerskap på styrelistene, grosserere, skipsmeglere og overettsakførere. Studentene ser også ut til å ha vært godt representert.
Inspirasjonen ble hentet fra utlandet hvor man i prinsippet dyrket to fekteskoler, den italienske og den franske. I tillegg hadde man den svenske, som var en modifisert utgave av den franske, men med større vekt på de gymnastiske øvelser. Til å begynne med dominerte floretten, men gradvis overtok kården mer og mer – det klassiske duellvåpen.
Fekting ble også den gang ansett som en kampsport med røtter tilbake til den gang fekting var en viktig del av kampen for tilværelsen. De gamle fektere karakteriserte sporten slik: Den gir glimrende mosjon, i tillegg til den fysiske styrke gir den hurtighet, smidighet, kombinasjonsevne, åndelig og legemlig elastisitet og balanse.
Fra gamle protokoller og taler leser vi videre følgende karkteristikk av fektemiljøet: Fekting har den vidunderlige evne til å få en til å glemme bekymringer, hvis man da har noen. Etter en times lykkelig følelse av å være d'Artangnan nyter man en behagelig tretthet som fornuftig mosjon gir, mens muntre historier krydrer tilværelsen. Og så: Et sundt oppholdssted for mannfolk (jeg kommer tilbake til kvinner og fekting om et øyeblikk).
Det at fektemiljøet var lite har gitt det sosiale miljøet sitt særpreg. De gamle fektere anno 1906 karakteriserte det slik: Det intime preg besto av gamle venner. Den hyggelige kameratslige tonen som til daglig hersker på salen når sitt høydepunkt i våre fester som for oss alle har en egen charme. Her verdsettes det skarpe vidd, de raske replikker, her berømmes våre helter og løfter blir gitt, mens de eldre overvåker at alt foregår i akademiske former. Litt konservativt og gammelmodig kanskje, men ikke så ulikt det miljøet vi kjenner i dag.
Fra starten i 1906 og til etter den andre verdenskrig på 1950 tallet opplevde klubben medgang og motgang. Medlemstallet, som startet på 20 ser ut til å ha variert mellom 50 og 80. Det første året hadde klubben et årsbudsjett på 1280 kroner. Det ble gitt instruksjon tre ganger i uken.
Det kan synes som om mye av klubbens energi har gått med til å skaffe gode lokaler og gode instruktører. Klubben ble startet i et kjellerlokale i Observatoriegaten og var deretter innom en rekke lokaliteter, bla Aars og Foss Skole før man havnet i Automobilhuset på Frogner. Jeg burde selvfølgelig nevnt en rekke av de styremedlemmer som utrettelig sørget for klubbens eksisten, ikke minst i de vanskelige periodene, men det vil føre for langt her. Noen navn skal imidlertid fremheves: Hans Bergsland fra 1906, grosserer Aanonsen (far til Rolf) og Claus Mørch som var formann under krigen, og endelig fra nyere tid Ove Mo.
Som alle vet er fekting en sport som i høy grad er avhengig av riktig instruksjon. Dette erkjente man også i klubbens tidlige historie, og det å skaffe gode instruktører hadde høyeste prioritet. Av dokumentene ser vi at instruktørene la stor vekt på å få være med fekterne til utlandet i forbindelse med internasjonale konkurranser, både for å støtte fekterne, men også for selv å utvikle seg videre hos de store «maitres», altså fektemestere. Det nevnes mange navn blant instruktørene: jeg skal begrense meg til ett, den italienske instruktør og «mastero de scherma» Enrico Angelini som hadde sitt virke i Automobilhuset og som jeg selv hadde anledning til å trene med. I fekteprogrammet hadde han rykket inn en annonse hvor det står velkommen til mine leksjoner i Oslo Fekteklub, og hvor han er avbildet med en sigarett i høyre hånd.
Konkurranser var viktig i den perioden det her snakkes om. Det ble jevnlig holdt interne klubbkonkurranser hvor fekterne selv stiftet premier. Dernest nasjonale og nordiske konkurranser.
Klubben deltok også i olympiaden i Paris i 1924 og den neste i Amsterdam dog uten plassering.
Noen sportslige triumfer i den perioden jeg har sett på har jeg ikke funnet, bortsett fra noen respektable plasseringer i nordisk sammen heng.
Hvor var så kvinnene? De er ikke å se på de mange styrebildene, her er alle menn. Men de fantes. I dokumentene står det at fekting forholdsvis tidlig vakte interesse hos byens unge damer om det enn må innrømmes at antallet kvinnelige fektere syntes å være lavt. Kommentatoren fra den gang bemerker at dette syntes rart idet fekting er en eksklusiv, individuell sport – som ikke dyrkes i flokk – og som man derfor skulle tro passet for damene.
I 1931 ble det så arrangert mesterskap separat for kvinner, som da ble vunnet av Ingrid Bugge fra Studentenes Fekteforening. Man konstaterte til og med at det møtte en kvinnelig fekter fra Stavanger, noe som tydeligvis var en sensasjon.
Andre hendelser verdt å merke seg fra klubbens historie: I 1925 skiftet man navn i forbindelse at Oslo skiftet navn fra Christiania – det sier litt om konservativiteten at navneskiftet ble nedstemt første gang. HMS kronprins Olav var fekter og fektet en periode daglig i klubben – han vant til og med en 1. pr. på sabel i en klubbkonkurranse. Endelig ble klubbens lokaler i Automobilhuset sprengt i filler av motstandsbevegelsen på slutten av krigen, men ble raskt bygget opp igjen.
Vi feirer i dag 100 årsjubilet til en livskraftig klubb, som har sett både motgang og medgang. Nylig har klubben gått inn i en større sportslig enhet, dog under den forutsetning at Oslo Fekteklub, som klubb skal bestå. Hvem vet hva de neste 100 år vil bringe.
- Per Strutz-
Oslo Fekteklub ble stiftet 6. september 1906 av Hans Bergsland som første formann, og kaptein John P. Dahl som første fektetrener. Klubben var kimen til at Norges Fekteforbund ble stiftet i 1911, og at Norge var ett av ni europeiske land som bidro til å etablere det internasjonale fekteforbundet FIE. Ved tiårsjubiléet i 1916 var medlemstallet økt fra opprinnelige 20 medlemmer i 1906 til omlag 75. Blant kjente fektere som har representert klubben er Severin Finne og Nils Koppang. Senere formenn har vært grosserer Aanonsen (far til Rolf), Claus Mørch under den andre verdenskrig, og senere Ove Mo. Formann i dag er Yngve Eliassen.
